Stadig flere vil bli hobbygartnere, men de må stå årevis på venteliste for å få tilgang på jorden innenfor de høye gjerdene.
Rosemarie Gauder har vært heldig og hatt glede av parsellhagen i hele 22 år der hun har hun sådd, luket, vannet, sett det spire og gro og høstet fruktene midt i byen.
Rosemarie Gauder
Rosemarie Gauder har brukt parsellhagen sin i 22 år.
FOTO: VICTORIA WILDEN / NRK
Mellom den grusbelagte og smale kjærlighetsstien på den ene siden, trafikerte Maridalsveien på den andre og verneverdige Telthusbakken, med sin trehusbebyggelse på den tredje ligger en grønn lunge med dyrkbar mark.
I den ene enden vendt ut mot Maridalsveien ligger Rosemarie Gauders 180 kvadratmeter store parsell.

– Botanisk hage

– Jeg synes det er en liten botanisk hage, for jeg har mange, mange forskjellige planter, sier Gauder.
Hun viser stolt fram jordbærplantene sine.
– De kom med en fugleskit for mange år siden.
I tillegg har hun plommetre, pæretre, solbærbusk, ripsbusker, bringebær, poteter og masse, masse løk. Gul løk, hvit løk, charlottenløk og rødløk.

– Alle typer folk

Luking
Det er viktig å luke for å holde hagen i orden.
FOTO: VICTORIA WILDEN / NRK
Her finner du alle slags mennesker. Pensjonister, uføre, folk som er i jobb. Ikke så veldig mange innvandrere, men vi har noen. En fra Uruguay, en chilener og en fra Danmark. Og så har vi tre familer fra Tyrkia. De er ivrige grønnsaksdyrkere, sier Gauder som selv er oppvokst i Polen.
Noen dyrker grønnsaker og frukt, andre har blomster, busker og trær i en salig blanding. Ingen parsell er lik. Tilsammen utgjør de et stort lappeteppe av vekster.

Gode naboer

– Der er naboen min, sier Gauder og peker.
Jens-Anton Horst er Gauders nabo hjemme i bygården på Grünerløkka der hun bor, og har en parsell et steinkast fra Gauder. Han forteller hvordan hageparsellen oppstod for snart 95 år siden.
– Det var under 1. verdenskrig da det var matmangel. Da tok folk seg til rette her i hagen. Egeberg var ingen populær mann, men så gav han dette stedet til folk, slik at de kunne dyrke fritt, for å vinne litt «goodwill».

 Mentalhygiene

– Hva er det beste med parsellhage?
– Det er at du tror du skal være her en time og så blir du her i seks. Du finner alltid på noe du skal gjøre som du må gjøre, sier Horst.
Han har ofte tenkt at han skulle rekke hjem til Dagsrevyen klokka sju, men når han kommer hjem har klokka blitt ni.
– Du glemmer tida, det er en utrolig mentalhygiene å være her. Hvis du har en bekymring, stress på jobben eller noe annet, så kommer du hit og glemmer alt.
Uten parsellhagen hadde Rosemarie Gauder antakelig flyttet ut av byen eller skaffet seg en kolonihage.
– Uten jord å grave i - ikke noe liv, sier hun.